Bevaringsprisen

 

FGS har siden 1981 hvert år på årsmøtet sitt delt ut en bevaringspris.

Prisen er som ordet sier først og fremst en bevaringspris, som gis for godt utført bevaringsarbeid, dvs for arbeid som tar sikte på å ta vare på så mye som mulig av husets opprinnelige form og materialer.

I denne forbindelse kan vi nevne at vi i arbeidet med dørplakaten vår bare fant 1 original inngangsdør i behold i hele Bjerggata,

og alle hus unntatt 2 hadde skiftet ut sin originale teglstein med sementstein, hollandsk glassert tegl el.l.

Prisen er altså ikke en restaureringspris, selv om den også unntaksvis har blitt gitt for godt utført restaureringsarbeid.

Det er hovedsakelig sentrumsnære bygninger som har fått denne bevaringsprisen.

I tråd med foreningens formål deles det ut en bevaringspris for riktig restaurering eller godt og tradisjonsrikt vedlikehold.

De siste årene er følgende priser utdelt: 

 

 

 

1981

 Dag Christensen  Bakkegata 3

1982

 Kåre Werner Jahren  Kongensgate 15 (1917 - 1920)

1983

 Thor Kamfjord  Nedre Gokstadvei 15 (ca 1900)

1984

 Guttorm Gran  Grans Bryggeri

1985

 Kari og Agnar Heibø  Strandgaten 4

1986

 Marianne og Tor Nilsen  Herre Unneberg (tidlig 1700)

1987

 Bjørn Kittelsen og Elin Tveter  Fjeldvig Gjestegaard

1988

 Geir Aune  Kransbindergata

1989

 Odberggården (siste halvdel av 1800)  Sandefjord Kommune

1990

 Anne og Egil Høst  Østerøyveien 171 (1880)

1991

 Inger og John Waggestad  Vestre Waggestad (ca 1860)

1992

 Trygve Storm Larsen  Torggaten 14

1993

 Hjørdis Krogh Andersen  Leikvollgt. 52

1994

 Ulabrand båtforening  Strømbadet

1995

 Landstadsenteret for kirke og kultur  Storgt. 20

1996

 Castberg-garden  Hjertnespromenaden

1997

 Hotel Kong Carl  Torggaten 9

1998

 Inger Lise og Erik Baust Berntsen  Helgerødveien 83

1999

 Sverre Keim Johnsen  Kongensgt. 7

2000

 Marit og Yngve Kleppang  "Moby Dick" Hystadv. 54

2001

 Reidun og Finn Karto  Kirkegaten 8 - Apotekergården

2002

 Jytte Ramberg  Vestre Kamfjord

2003

 Sverre Valen  Stockflets gt. 9

2004

 Inga Sara og Steinar Hvitstein  Bakgården, Kongensgate 37

2005

 Berit og Henrik Kulms  Hotell Atlantic, Jernbanealleen 33
2006

 Gro og Knut Sperre

 Borge-gården Storgata 21
2007

 Eidi Christensen

 Rådhusgt. 8

2008  Familien Holm

 Storgt. 27

2009 

 Hotvedtmoen Eiendomsselskap   Torggt. 8, 10 og 12 

2010

 Hege og Rune Skeie  Hystadveien 30

2011

 Irene og Tom Harald Klevstadlien  Orelunden 5
2012

 Magdalena Lossos-Bjørge og Thomas Bjørge

 Høyåsveien 16 på Preståsen

2013

 Den Katolske Kirke på Hvidts plass

 

2014

 Anne Merete og Østen Bjørvik

 Dølebakken 4 

2015

 Bent Hamer

 Høyåsveien 24

2016

 Torill og Tor Mæland

 Sverdstadveien 45

 

Se også billedgalleriet over byggene som har fått bevaringsprisen.

 

Direktør for Vestfoldmuseene var på Øvre Myra mandag 26. oktober 2015

Vestfoldmuseene var tema på åpent møte i regi av Foreningen Gamle Sandefjord og Sandar Historielag mandag 26. oktober.

Direktøren for Vestfoldmuseene Nils Anker presanterte virksomheten for en lydhør forsamling og inviterte til videre samarbeid med foreningene.

Les mer …

Myradagen 2015

Myradagen 2015 Lørdag 28. august ble en flott dag.

Været var med oss og det var mange mennesker innom Øvre Myra denne dagen.

Les mer …

Selskapslokaler på husmannnsplassen Øvre Myra

 

 

 

På jakt etter selskapslokaler i tradisjonsrike lokaler? Skal du feire bryllup, bursdag, konfirmasjon, barnedåp eller arrangere foredrag, firmafest eller juletrefest? Da kan selskapslokalene på Øvre Myra være stedet for deg.

I idylliske omgivelser og sentrumsnær beliggenhet ligger den tidligere husmannsplassen og venter på deg og ditt selskap. Ønsker du å benytte stedet om sommeren, gir den store hagen en utrolig flott ramme rundt ditt arrangement. Under de høye hengebjerkene kan du dekke bord eller sette opp telt, danse og ha en hyggelig aften.

Inne kan du dekke til mer enn 60 mennesker ved å benytte langbord med fire fløyer, eller bord oppsatt i hesteskoform.  "Trangt om plassen" blir det først dersom du i tillegg dekker til 15 personer på scenen og til ytterligere cirka 40 personer i ”skorsla” som vi kaller det – uansett; vi har service, kopper og kar til mer enn 100 personer og kjøkken med profesjonell oppvaskmaskin og kokefasiliteter. I kjelleren finner du toaletter og stor gardrobe.

Priser

Enkeltkveld midtuke  Kr.    800
Enkeltkveld i week-enden  Kr. 2.500
En hel week-end  Kr. 4.200                                                                                     
   
   

 For utleie av selskapslokaler 
- ring til Annett Kristiansen på Kurbadet, 
tirsdag til torsdag 11- 15 - Tlf. 33 46 58 57

eller e-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Pukkestad Gård, Sandefjord

Gården består av bygninger fra 1700-tallet. 
Anlegget har vært tilholdssted for Sandefjord Bymuseum siden 1956, etter at Anders Jahre donerte gården til kommunen. Vestre sidebygning er øremerket til et lokalhistorisk senter.

Sandefjord Lokalhistoriske Senter håpet lenge å ta i bruk anlegget til sin planlagte virksomhet. De fikk ikke de arealene de ønsket, men har nå undertegnet en leiekontrakt med kommunen om bruk av den vestre sidebygningen. Foreningen Gamle Sandefjord er representert med ett styremedlem i Lokalhistorisk Senters styre.

Se videoen fra "historisk tunvandring" på Pukkestad, hvor Kjell Børresen m. flere fortalte historier fra de "hine hårde dage". 

http://www.sb.no/sbtv?categoryId=4?videoId=1011

Linnaae-gården - Fra fylkesmannen

 

Fylkesadministrasjonen

Avdeling for plan

Vår dato

05.12.2006

Vår referanse

2006/03447-3

 

 

 

Vår saksbehandler

Deres dato

Deres referanse

Siv Abrahamsen Anholt/33 34 40 88

25.10.2006

 

 

 

Sandefjord kommune

Postboks 2025

3247 SANDEFJORD

Uttalelse vedr. varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for Storgata 7 og Rådhusgata 10 - gbnr 173/129-133 - Sandefjord kommune

 

 

Vi viser til deres oversendelse av ovennevnte igangsatte reguleringsarbeid. Vi viser også til møte på fylkeshuset med representanter fra eier, deres arkitekt og Sandefjord kommune. Det ble pga dette møtet avtalt utsatt uttalelsesfrist for Vestfold fylkeskommune.

 

Føringer i Kommuneplanavtalen

Ifølge Kommuneplanavtalen (pkt. 4) som er inngått mellom kommunen og fylkeskommunen ønsker ikke fylkeskommunen å uttale seg til regulerings- og bebyggelsesplaner dersom foreslått arealbruk er i tråd med kommuneplanen (kart og bestemmelser), med mindre kulturminnene kan bli berørt.  Dersom kommunen er usikker på om kulturminner kan bli berørt, skal saken oversendes fylkeskommunen.

 

Øvrige fagområder/temaer forutsettes sjekket ut og behandlet i tråd med nasjonale og regionale styringsdokumenter nedfelt i Kommuneplanavtalen, tilsendte sjekklister og ”Vestfolds lille grønne, jfr.  www.vlg.no.

 

Vi minner videre om Kommuneplanavtalens pkt. 5 om oversendelse av plankart, reguleringsbestemmelser, saksutredning m/vedtak samt utfylt rapporteringsskjema innen 3 uker etter vedtak i kommunestyret.

 

Fylkeskommunen uttaler seg om temaet kulturminnevern.

 

Kulturminnevern

 

Kulturminner er en uerstattelig kilde til kunnskap om fortiden, og gir oss en mulighet til å ha en opplevelse av fortiden. Det er nedfelt i fylkesdelplan for bevaring av kulturminner i Vestfold 2005 – 2008, at ”Kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas og brukes til glede for dagens og framtidens generasjoner på en slik måte at de ikke forringes. De skal være kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelse og verdiskaping”.

Automatisk fredete kulturminner
  • Vi er ikke kjent med at det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor området som berøres, og finner heller ikke at det er behov for ytterligere registreringer. Undersøkelsesplikten ihht kulturminneloven § 9 er dermed oppfylt. Vi understreker allikevel at stanse- og meldeplikten etter kulturminneloven § 8 andre ledd første punktum må fanges opp i reguleringsbestemmelsene.

 

Stanse- og meldeplikt etter kulturminneloven § 8 andre ledd første punktum 

Tiltakshaver har stanse- og meldeplikt når det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, jf kulturminneloven §3. Plikten oppstår når en avdekker automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om, eller når en finner at tiltaket likevel virker inn på kjente automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3.

 

Stanse- og meldeplikten er ikke begrenset til tiltakshaver personlig. Ansvaret ergenerelt og vil også gjelde for eksempel innleid personale eller underentreprenører. Har en underordnet eller innleid arbeider stanset arbeidet og gitt underretning om funnet til tiltakshaver/byggherre og/eller ansvarshavende leder på stedet, går ansvaret over på denne/disse.

 

Melding om funn innrapporteres til Vestfold fylkeskommune umiddelbart. Kulturminneforvaltningen avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges.

 

  • Følgende tekst må innarbeides i de generelle reguleringsbestemmelsene:

 

”Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet.”

 

 

Nyere tids kulturminner

Planforslaget omfatter eiendommene Storgata 7 og Rådhusgata 10.

Storgata 7 er en modernisert sveitserstilsbygning, antakelig oppført rundt 1870. Bygningen har imidlertid beholdt sin hovedform, og vil la seg tilbakeføre ved å fjerne plater og bruke gamle bilder slik at man kan kopiere gamle vinduer/belistning og lignende. Eiendommen har tilbygg innover mot bakgården. Tilbygget er oppgitt til å være oppført i perioden 1850 – 1899, og er derfor mest sannsynlig oppført samtidig som hovedbygningen. Dette kan se ut til å være moderniserte uthusbygninger. Bakgårdsbebyggelsen for Storgata 7 er imidlertid nokså endret, og det er lite gammelt synlig. Slik eiendommen fremstår i dag har den i første rekke miljøverdi hvor hovedbygningen er viktig for gateløpet.

 

Fra Storgata går det et lite smau, kalt Pølsesvingen. Her ligger en empirebygning. Denne stilarten var vanlig på begynnelsen av 1800-tallet. Selve smauet (pølsesvingen) er trolig et eldre veiløp fra tiden før byen ble planmessig anlagt. Gateløpet kan ha en betydelig alder. Gateløpet og empirebygningen er viktige elementer som gir byen en historisk dybde og har høy verneverdi.

 

Rådhusgata 10, kalt Linnaaegården er antakelig oppført rundt 1850. Stilmessig hører hovedbygningen til empiren, og har mye originalt bevart. Fasadene mot gaten (hovedfasaden) har en rytmisk oppbygging og vindusplassering, mens fasaden mot bakgården har en mer tilfeldig vindusplassering. Glassverandaen er nyere, kanskje fra 1920-tallet. Sidebygningen har en klassisk utforming, og har saltak med kinavipp; en byggeskikk som var vanlig på 1800-tallets første del. Uthuset bakenfor har en enkel og tradisjonell utforming og er angitt til å være oppført mellom 1850 – 1899. Det er sannsynlig at uthuset er oppført samtidig som hovedhuset. Tidligere var det en forhave til Linaaegården. Linaaegården er et helhetlig anlegg, med hovedbygning, sidebygning og uthus, bakgård og have. Anlegget har overlevd to bybranner, og representerer en komplett bygård som nå er sjeldent i byen Sandefjord. Eiendommen var fra 1860-tallet eid av Linaae (derav navnet), og familien eide eiendommen i over 50 år. De drev skipsmekling og redervirksomhet.

Anlegget Linaaegården er unikt fordi dette er et byanlegg som har samtlige bygninger fra midten av 1800-tallet bevart. Som et anlegg er verneverdien for eiendommen meget høy.

 

Området

Linaaegården må ”leses” sammen med de andre trehusene i kvartalet. Nærmeste nabo er Rådhusgata 8; en bygning fra omtrent samme tid som Rådhusgata 10; også denne i empire. Rådhusgata 8 har høy verneverdi, og når man leser Rådhusgata 8 og 10 som et sammenhengende tidsbilde har disse meget høy verneverdi. Det er viktig å påpeke at uthusene hører med i dette bildet. Rådhusgata 6 hører også med i dette miljøet; dette er en tidligere uthus. Uthusene bidrar således til å skape bakgårdene også for naboeiendommene.

 

Byhistorie

Sandefjord vokste kraftig på begynnelsen av 1800-tallet og fikk bystatus i 1845. Økonomien i byen var hovedsaklig knyttet til sjøfart. Linaaegården er en fysisk levning fra denne tiden av byens historie og eiendommen forteller om økonomisk oppgang innen sjøfartsnæringen. Byen var på denne tiden mer ”landlig” og derfor er bryggerhus, uthus, utedo og kanskje også stall, en del av bygningsmiljøet.

To store bybranner har herjet i Sandefjord sentrum (1900 og 1915). Disse brannene tok med seg mye av sentrale bystrøk og mange gamle bygninger/anlegg. Rådhusgata 10 er en av de få eiendommene som overlevde brannene, og er således sjelden i Sandefjord sentrum.

 

Konklusjon

Primært anbefaler vi Sandefjord kommune at man ser etter løsninger hvor man unngår riving av Storgata 7. Eiendommen bør man få undersøkt av noen med solid kunnskap om gamle hus. Vi antar at tilbyggene innover mot bakgården er ombygde uthus, og dersom tilstanden er god, bør disse være mulig å tilbakeføre, sammen med hovedbygningen. Vi anbefaler NIKU til et slikt prosjekt, og viser til Larvik og arbeidene med Odbergkvartalet i Larvik sentrum (v/torget). Dette prosjektet revitaliserer bakgårdsbebyggelse og kan være et godt eksempel og inspirasjon til hvordan man kan benytte de fysiske kulturminnene som ressurser for ny verdiskaping.

 

Storgata 7 og Rådhusgata 10 henger i dag sammen med et mellombygg. Vi har fått opplyst at hele gavlveggen i Rådhusgata 10 er fjernet for å bygge sammen med Storgata 7. Her vil det være mulig å lage et nytt tilbygg/mellombygg mot et revitalisert Storgata 7.

 

Vi anser at Rådhusgata 10 og Pølsesvingen med tilhørende empirebygning har så høy vernverdi at eiendommene er av regional betydning, Eiendommene forteller om byhistorie fra tidlig 1800-tall. En tid preget av økonomisk oppsving i Vestfold generelt. Vi anbefaler på det sterkeste at kommunen jobber for en løsning hvor man unngår riving av eiendommen Rådhusgata 10. Eiendommen har, som et anlegg, høy vernverdi. Vi ber om å bli underrettet dersom kommunen vil gi rivingstillatelse for eiendommen Rådhusgata 10.

 

Vi anbefaler kommunen å regulere Rådhusgata 10, samt Pølsesvingen og empirebygningen her, til bevaring etter pbl § 25.6. Vi kan være behjelpelige med reguleringsbestemmelser dersom dette er ønskelig.

 

Med hilsen

 

 

 

 

Torstein Kiil

Siv Abrahamsen Anholt

fagansvarlig kommuneplan/kulturminnevern

rådgiver

 

Kopi til:

Fylkesmannen i Vestfold

Statens vegvesen

Bevaring av Linnaaegården

Viktig for miljøet og handelen i Storgata 

”Ville dere brukt egne penger?” er spørsmålet Aage Andersen stiller til undertegnede, til Foreningen Gamle Sandefjord og andre som har arbeidet for bevaring av Linnaaegården.  Mitt svar på dette spørsmålet er et klart og tydelig Nei!

Tilsvarende ville jeg heller ikke brukt egne penger til å erstatte tap enkelte av Linnaaegårdens naboer ville bli påført - eller for det verditap byens innbyggere får som følge av forfall og riving av kulturminner.

Planutvalgets oppgave er å veie mellom ulike interesser i plan- og byggesaker.  Utbyggers interesser vil alltid bli tillagt stor vekt, men vi plikter også å se på hvilke konsekvenser tiltaket får for andre berørte.

Det er i de senere år lagt ned et omfattende arbeid i kartlegging av verneverdier for ulike bygninger og bygningsmiljøer i Sandefjord sentrum:  Bystyret vedtok 27.5.1999 ”Strategi for byutvikling i Sandefjord”, hvor det ble lagt til grunn at ”moderat endring legges til grunn for utviklingen i byen”. I vedtaket står det videre bl.a at ”ved denne utviklingen skal en bevare....b) kulturminnemiljøene i de gamle trehusområdene…..d) viktige siktlinjer langs bygater og mot Preståsen og Hjertnesskogen og karakteristiske byrom men fine proprosjoner.”

Som en oppfølging av strategidokumentet vedtok planutvalget en ”Bevaringsplakat” for 180 gårder i Sandefjord sentrum.  Hensikten med bevaringsplakaten er å gi føringer for bevaringsverdien når kvartaler med verneverdige kulturminner og bygningsmiljøer reguleres og planutvalget gjorde i 2003 enstemmig vedtak i tråd med dette.

Både Linnaaegården (Rådhusgata 10) og Storgata 7 er blant bygningene som omtales i bevaringsplakaten.  Storgata 7 kommer ut med liten eller middels verdi for de fleste vernekriterier, mens Linnaaegården er blant bygningene i ”Bevaringsplakaten” som bedømmes å ha stor bevaringsverdi på flest områder.  Linnaaegården ansees å ha:         

  • Stor historisk kildeverdi fordi bygningen representerer bygårder fra siste stilperiode før sveitserstilen slo igjennom.·        
  • Stor autensitet fordi huset (bortsett fra glassverandaen) er lite endret i forhold til hvordan det opprinnelig ble bygget.·        
  • Stor miljøverdi fordi bygningen / eiendommen er viktig for miljøet i Storgata.·        
  • Stor skjønnhet/kunstnerisk verdi fordi Linnaaegården er et harmonisk bygg med fine proporsjoner. 

De siste årene er tre ulike forslag knyttet til riving og utvikling av eiendommene Storgata 7 og Rådhusgt. 10 (Linnaaegården).  Hver gang har spørsmål knyttet til bevaring eller riving vært drøftet i rådmannens saksframlegg – og i alle saksframleggene er eiendommen omtalt som uregulert. Et av utbyggers forslag (i 2005) var basert på bevaring og oppgradering av Linnaaegården. Utbygger har også fått tilsendt forslag til omtale av sine bygninger i forbindelse med kommunens utarbeidelse av bevaringsplakaten. På denne bakgrunn er det vanskelig å forstå at utbygger nå hevder at han siden 1957 har forholdt seg til en reguleringsplan som forutsetter sanering av en rekke bygninger i kvartalet.

Når Fremskrittspartiets medlem i planutvalget, Per Erik Monsen, i sitt innlegg i Sandefjords blad 2. oktober påstår at kommunen i 50 år har hevdet at Linnaaegården skal rives er det en uttalelse mot bedre vitende.  Eller er det slik at Monsen ikke leser sakspapirene til planutvalget?

Aage Andersen reagerer også på at Sandefjord Venstre vil bruke offentlige midler til å ruste opp sentrum i stedet for å ville bruke alle kommunens penger på sykehjemsplasser og skolebygg.  I Venstre mener vi det er viktig å legge til rette for å skape verdier – en kommune hvor politikerne bare er opptatt av å bruke penger blir på sikt en fattig kommune.  Venstre ønsker å legge til rette for en fortsatt vekst i Sandefjord, men hvor hensynet til miljøet tillegges større vekt enn i dag.  Vi ser et levende bysentrum med en balansert kombinasjon av handel, serveringstilbud, boliger, arbeidsplasser og parker som et viktig element for å legge til rette for dette.

Fordi vi ser betydningen av å ta vare på det beste av det bestående og fordi vi ønsker å bidra til å vitalisere Storgata som handelsgate, har Sandefjord Venstre programfestet å ruste opp sentrale byrom.  Vi mener Linnaaehagen og Linnaaegården har stor betydning for miljøet og handelen i Storgata og er derfor glad for at et flertall bestående av Venstre, Høyre, Arbeiderpartiet og SV sa nei til en reguleringsplanen som forutsetter riving av Linnaaegården.

Tor Homleid, Sandefjord Venstre

Linaae-gården

Se hva pressen skriver om Linnaae-gården:

2010
Senker Bøtene 21.10.10
Sett makt bak kravene 20.10.10
Linaaegarden - siste gang? 19.10.10
Eier kan få tvangsmulkt 15.10.10 
Linaaegårdens tornerosesøvn

2008 
Videre med sitt eget 06.12.08
Torvgangen  
Villfarelser om planen 23.10.08
Linaae-kvartalet 17.10.08
Bevarerne ber om tenkepause 11.09.08
Et stort resultat for folkeaksjonen 06.09.08
Vil neppe bevare gården for enhver pris 12.07.08
Få bryr seg om Linaaegården 12.07.08
Begjærer bevarings-vedtak omstøtt  10.07.08
Holdt for narr igjen  
Ja, Fortidsminne-foreningen lobber 23.06.08
Linaaegården Bevaringens pris!  21.06.08
Føler ikke medansvar 21.06.08
En selvstendig enhet 21.06.08
Har mye å slåss imot  14.06.08
Flertall for bevaring 13.06.08
Folkeaksjon på ville veier 05.06.08 
Samarbeid gir løsninger 27.05.08
Et særpreget miljø 23.05.08
Fortsatt mulig å redde Linaaegården 14.05.08
Bevaring eller ikke? 08.05.08 
LOKALHISTORIE  03.05.08 
Det er historieløst å rive 03.05.08
Vernere imot vern 26.4.08
7-4 for å rive  23.4.08
La den bli en ressurs for byen 23.4.08
– De fleste vil bevare 22.4.08
Riving uakseptabelt  19.4.08
Unikt miljø midt i sentrum 17.4.08
Ny runde om riving av Linaaegården 14.4.08
Bevaring av Linaaegården – en selvfølge  01.04.08 
Flertall for utsettelse  5.4.08
Hvorfor er det viktig å bevare?  1.4.08
Prøver igjen å rive 11.3.08 
Lån meg en tier  8..1.08 


2007 
Ber eieren tenke seg om  13.11.07 
– Verdifulle hus for hele byen  29.10.07 
Åpent hus lørdag 25.10.07 
Linaaegårdens videre skjebne  25.10.07
Også nabo vil ha åpent hus 17.10.07
– Ikke noe å ta vare på 8.10.07
Vil selge for én krone  08.10.07
Viktig for miljø og handel i gata  04.10.07
– De kan selge huset
Viktig for miljø og handel i gata  4.10.07
Info-skiltet borte 2.10.07
Ville dere brukt egne penger? 
– Vi vil ikke gi opp 21.907 
Vil presisere
Linaaegården får stå 19.9.07
Linaaegården bør bevares
Om hundre år er allting glemt? 
Vil åpne kvartal midt i sentrum
Fikk ikke bygge nytt, legger ned
Fra 1855 eller eldre
- Gi fortida en framtid
Ber eieren tenke seg om
En gang en grønn lunge
Sjokkert over planutvalget 7.11.07
– Vi kan miste unik historie
Dialog for bevaring 

”Jugendbyen” Sandefjord

Begrepet Jugend.

Jugend er en stilart innen arkitektur, dekorativ kunst og kunstindustri som oppsto i 1890-årene, og varte et godt stykke innpå1900tallet. Et markant oppsving fikk denne stilarten etter verdensutstillingen i Paris i 1900. Selve ordet Jugend , d.v.s. ”ungdom”, stammer fra et tysk tidsskrift, ”Die Jugend”, som utkom i 1895. I Frankrike og England kalles stilen ”art nouveau”, d.v.s. ”den nye kunst”, og i Østerrike ”Sezession”, som antyder avvik eller oppbrudd. 

Stilen karakteriseres vanligvis av myke, bølgende linjer og ofte asymmetriske og stiliserte plante- og dyremotiv. I en kategori for seg står den langt strammere Østerrikske ”Sezession- stilen”, som i møbelproduksjonen best kommer til uttrykk hos skotske Charles Rennie Mackintosh (1868 – 1928), - en arkitekt, formgiver og akvarellmaler som i betydelig grad har satt sitt preg på bl.a. dagens Glasgow. 

I arkitekturen kjennetegnes stilen av ny bruk av materialer som jern, glass og sement, som blant annet ble brukt til å skape slyngende og vegetabilsk dekorative elementer. Bygningene selv var ofte asymmetriske, og konturene gjerne avrundede, tunge og lukkede. 

Stilen skulle også komme til å prege hele byers arkitektur. Vår fremste jugendby Ålesund ble gjenoppbygget i tilnærmet jugendstil etter storbrannen 23. jan 1904. På samme måte ble byen Greitz i Tyskland rammet av bybrann i 1902, og gjenreist i jugendstil.  

Lenger sørover i Europa kommer vi ikke utenom Barcelona, som den spanske arkitekten Antoni Gaudi (1852 – 1926) særlig satte sitt preg på. Halvparten av hans bygninger befinner seg her. De kan forekomme svært fremmedartede for oss nordboere, med sitt fravær av naturlige rette linjer, - med sitt smijern og sine murte buer og hvelv.

 

Jugendstil og bybranner.

Sandefjord har også hatt sine bybranner. Den første kom i 1882 og startet ved Hvidts Plass, øverst i Storgata. Hele området her ble lagt i ruiner, og 28 mennesker ble husløse. Etter dette fikk byen sin første murbygning, Storgata 21, - den røde murbygningen med historismedetaljer øverst i gata.

 

Den største brannen kom 16. mars 1900, og store deler av sentrum ble lagt i ruiner, deriblant byens skole og første kirke fra 1875, sammen med 55 hus. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Dermed fikk byen en ganske helhetlig og harmonisk bebyggelse. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene historisme eller jugendstil.

 

På gateplan finnes dessverre lite bevart av den opprinnelige arkitekturen. Men den interesserte byvandrer vil kunne oppleve mange vakre detaljer hvis blikket heves - mot vakre vindusinnramminger og ikke minst mot de mange balkongrekkverkene i smijern som fremdeles er bevart. Det bør allikevel presiseres at noen jugendby a la Ålesund ble Sandefjord aldri. Men i følge tidligere bygningssjef Hans Erik Hoberg er trolig Sandefjord ”den mest karakteristiske jugendstil-byen i Norge etter Ålesund.”

 

Neste større brann kom i 1915. Denne la blant annet 3 murgårder i Storgata - reist etter brannen i 1900 - i aske. Sammen med en brann i 1922 ble disse de siste store katastrofebranner i byen. De nye bygningene ble stort sett oppført i funkisstil.


 

Byen, gate for gate. Ekeberg

Før vi begynner på en vandring gatelangs vil det være på sin plass å foreta et tenkt besøk hit, til kanskje Sandefjords vakreste bygning.

 

Kapellet med krematorium ble tegnet av Arnstein Arneberg og innviet i 1960. Arneberg selv er kjent for å ha blandet mange stilarter, og ikke minst for å ha tatt med seg tradisjonelle norske motiv inn i sine bygninger. Men i denne bygningen har han utvilsomt også latt seg inspirere av Gaudi. Her finner vi en usedvanlig vakker korbue, som danner avslutningen på en hvelving med al secco-dekorasjoner av Per Krogh og sønnen Morten Krogh. – I tillegg vil en besøkende kunne glede seg over en meget skulpturell trappeoppgang til orgelgalleriet, - også denne bringer tankene hen på Gaudi . I blyglassvinduene mot nord finner vi detaljer som kan minne om mackintosh og hans stramme geometriske formspråk.

    

   

  Ekeberg kapell.                         
 

Hvidts Plass.

Men nå er det på tide å begi seg ut på en virkelig vandring. Det anbefales å starte på det som vel må sies å være jugendstilens ”smørøye” i Sandefjord - Hvidts Plass øverst i Storgata. Her finner vi først og fremst ”Baker Halvorsen”, men også Den Katolske Kirke tidligereMetodistkirken. Den siste ble innviet til bruk 5.mai 1918. I følge byens lokale historiker Roar Tollnes er det et elementet av protest både i jugendstilen og i metodismen, og det er jo en interessant observasjon. Bygningen representerer ulike stilarter, men det myke formspråket i tårnet peker hen på jugendstilen. Arkitekt Haldor Larsen Børve.

 

 

 Chr. Hvidts plass 2 Den Katolske Kirke, tidligere Metodistkirken. 

Hvis vi vender blikket nordover finner vi det som i dag er Halvorsens Bakeri. Bygningen ble oppført etter brannen i 1900. Det eneste som ble gjenfunnet på branntomta sies å være en karamellsaks og en marsipanmorter. Dette er byens mest gjennomførte jugendbygning, selv om der er foretatt utskiftinger av så vel vinduer som taktekking.

 

Spesielt bør man merke seg smijernsrekkverket i 2. etasje over balkongen, som også fungerer som en slags baldakin over hovedinngangspartiet midt på bygningen. Her ser vi stiliserte blomstermotiv som danner en sammenhengende bord rundt rekkverket, og over det hele en dekorativ stilisert 3-kløver, plassert i en halvsirkelformet nisje i murpussen over balkongvinduet. Legg også merke til blomstermotivene i vindusinnrammingene, og at vindusplasseringen i 2.et. bryter med den ellers fullkomne symmetrien. Arkitekt Gustav Gulbrandsen, Kristiania.

 

 Chr. Hvidts plass 1 Ivar Halvorsen 

Stockfleths gate.

   
 
Atlantic Hotel                                                           

Hvis vi så vandrer videre vestover, ligger på høyre hånd Hotell Atlantic, som med sin imponerende bygningsmasse er en godt bevart bygning med innslag av jugend. Hotellet ble oppført fra 1914 og utover. Arkitekt var Ole Sverre, som for øvrig hadde hatt unge Arnstein Arneberg som assistent ca 10 år tidligere, og som også en kort tid var hans kompanjong. Den opprinnelige bygningen lå med fasade mot Stockflethsgate og inngangsparti mot Jernbanealleen. Senere påbygning er gjort med pietet for det opprinnelige, noe som har resultert i Foreningen Gamle Sandefjords Bevaringspris. Av bygningsdetaljer som er verd å merke seg er høyden, med 2 etasjer over en høy kjelleretasje. Over det hele et mansardtak med glassert tegl og takarker.

Bygningen fremstår som behersket i sitt uttrykk, med pussede flater og kvadersteinimitasjoner i hjørnene. De buede gavloppbyggene flankert av søyleimitasjoner med kanelyrer, sammen med et ganske gedigent inngangsparti i hotellets østre del, bryter vakkert opp fasadens ellers noe enstonige vindusrekker. Det staselige opprinnelige inngangspartiet mot vest – under balkongen med smijernsrekkverk - er flankert av søyleimitasjoner under et større buet gavloppbygg. Legg også merke til de mange små blomster- imitasjonene i murpussen , som samlet bidrar til å minske inntrykket av en ellers litt tung bygning. 

Idet vi nå krysser Jernbanealleen ser vi oppover til venstre en gul murbygning i 2 etasjer, med høyt loft, Jernbanealleen 32. Her er fine jugend-detaljer, særlig i gavloppbyggets øvre del, med sine vakkert formede vindusinnramminger. Legg også merke til balkongenes smijernsrekkverk med stiliserte blomstermotiv, i beste jugendstil. Arkitekt Gustav Gulbrandsen.

 

Jernbanealleen 32                                                           
  

Den 1 ½ etasjes bygningen i Stockflethsgt 9 ble oppført i 1915. Den er beskrevet som ”jugendstilen på sitt beste”. Særlig interessant er nordfløyen, med sitt kobbertak og sin overlysoppbygging. De høye, smale vindusrekkene i tilbygget minner om de Mackintosh inspirerte vinduene i Ekeberg Kapell. Legg også merke til den fine jugendlampen som skimtes inne i entreen! Også denne bygningen har fått Bevaringsprisen. Arkitekt Ole Sverre.

  

  Stockflethsgate 9 

       

På skrå over gata ligger en av murbyens få 1 1/2 etasjes bygninger, Kirkegata 7 fra ca 1920. Her har vi en godt bevart jugendbygning med mansardtak. Den er omgitt av hage med busker og trær og en fin uthusbygning. Arkitekt ukjent.
 

Kongensgate

Hvis vi nå fortsetter Stockflethsgate til Dronningensgate, får vi på venstre hånd når vi går nedover en vakker hjørnebygning, Kongensgate 21 fra 1901. Dette er en spesiell bygård i den forstand at også gatenivået har unngått større ombygninger. Her er en mengde jugend-detaljer, og loftsetasjen har vakkert detaljerte gavloppbygg . Bygningen markerer inngangen til de gamle murbygningene i Kongensgate, av mange regnet som byens praktgate Også her er en nesten umerkelig mangel på symmetri i 2.et. Arkitekt ukjent.

  

Kongensgate 15 fra 1900 er verd å merke seg, med sine markerte vinduer mot den røde mursteinsfasaden. Her er karnapp over to etasjer, som ender i en balkong med et behersket blomstermotiv i balkongrekkverket. Arkitekt Gustav Gulbrandsen.

  

  Kongensgt 15     

Vis a vis ligger også en markant hjørnebygning, Kongensgate 18, fra 1900. Den ble renovert i 2002, men har beholdt sitt markante jugendpreg. Vi ser gavloppbygg med fine detaljer, og smijernsbalkonger med blomstermotiv til begge gatene. Heller ikke her er det gjennomført symmetri. - Bybrannen i 1900 startet like sør for denne bygningen, i sykkelfabrikken ”Nordmannen”. Arkitekt Fritz Holland.

  

 Kongensgate 18 

På den andre siden av gata er enda en hjørnebygning, Kirkegata 8, kanskje sentrums mest iøynefallende bygning. Her er løkkupler og et sentralt plassert karnapp, flankert av trappegavler. Bortsett fra hjørnepartiet var bygningen opprinnelig oppført i 2 etasjer, noe som blant annet synes på vindusutformingen. – For øvrig har bygningen et mangfold av stilarter. Arkitekt var Carl Michalsen, Kristiania, som også tegnet Sandefjord Kirke (1903) øverst i gata, og bankbygningen lenger nede.

  

Kirkegaten 8 
                      

Etter å ha krysset Kirkegata får vi Kongensgate 11 på venstre hånd, en staselig jugend bygård med fremskutt midtstilt karnapp. Dette går over 2 etasjer, og ender i en balkong med smijernsrekkverk. I tillegg finnes to andre praktfulle balkonger, med smijernsrekkverk i beste jugendtradisjon. Arkitekt ukjent.

 

Jugenddetaljer har likeledes Kongensgate 9, oppført i 1900. I denne harmoniske og godt bevarte bygningen, er også andre stilarter representert. Arkitekt Gustav Gulbrandsen.

 

Vel framme i Bytunet ligger arkitekt Gustav Gulbrandsens kanskje flotteste bygning i byen,Kongensgate 10 på høyre hånd. Også denne er fra 1900, og byr på stor variasjon av stilarter. Jugenddetaljer ser vi blant annet i de stiliserte blomstene i kapitelene over de kanelerte søyleimitasjonene. På en annen av Gulbrandsens bygninger, hjørnebygningen Kongensgate5, er mye original fasadepynt blitt borte, men der er fremdeles vakre vindusinnramminger i 2.et.

  

 Kongensgate 10

På vei videre bortover gata merker vi oss Kongensgate 6 med fine pussdetaljer. Bygningen forøvrig skjemmes av den påbygde 4.et. Arkitekt ukjent.


 

 

Så krysser vi Storgata, og får det gamle Verdensteateret, Kongensgate 1c, på venstre hånd. Dette er en jugendbygning som har gjennomgått bare små endringer. Over en dominerende baldakin finner vi et midtstilt karnapp med byens kanskje minste balkong, omgitt av et smijernsrekkeverk, også dette med blomstermotiv. Og over det hele et gavloppbygg med fine pussdetaljer. Arkitekt ukjent.

 

Kongensgate 1c                

 

      

Storgata 12

Storgata

I denne gata finner vi på langt nær den rikdommen på jugendarkitektur som Hvidts Plass og Kongensgate har å by på. Av interesse her er først og fremst den beherskede fasaden påStorgata 12 fra 1915/16, hvor Sandefjords Blad tidligere holdt til. Her ser vi forfinede søyleimitasjoner som deler opp fasaden på en raffinert måte, rundt sentralt plasserte smijernsbalkonger. Arkitekt Haldor Børve.

 


Storgata 12  

  

Skrått oppover gata ligger en annen bygning med jugendinnslag, Storgata 13. Også denne er fra 1915/16 og tegnet av Børve. Til forskjell fra forrige bygning har denne et midtstilt gavloppbygg med smijernsbalkonger med enkel ornamentikk.

 Storgata 13 

                                      

Hjørnebygningen med tårn og spir lenger oppe i gata, Storgata 17, var i sin tid skofabrikk, og stammer fra ca 1915. Her er sparsomt med fasadedetaljer, men bygningens litt tunge uttrykk er jugendstilens. Arkitekt Rei Himberg, Kristiania.

 På vei nedover mot Torggata merker vi oss i Rådhusgata 9 en fin balkong med smijernsrekkverk i jugendstil. Arkitekt ukjent. Torggata 

Sist på vår vandring kommer vi til den etter hvert fint restaurerte Torggata, med denne gatas eneste jugendbygning, Torggata 4. Her er en av byens aller fineste fasader, hvis vi ser bort fra 1.etasje. Bortsett fra klassisistiske elementer som tannborden under gesimsen og girlanderne over vinduene i gavloppbyggene, finner vi en rikt dekorert jugendfasade. Arkitekt  Haldor Børve.

 

Vår kulturarv

En artikkel om Haldor Børve i Sandefjords Blad fra 1977 hadde overskriften ”Arkitekten som preget byen”. – Men som vi har sett under denne vår vandring i byen, på leting etter spor av jugend-stilen, var Børve i meget godt selskap. Og dette kan så vel fastboende som turister glede seg over den dag i dag, så lenge vår vakre jugendarkitektur vedlikeholdes og får stå i fred, som del av vår felles kulturarv.

  

Sandefjord mai 2013

Tekst: Bjørn Kvarenes Foto: Cato Arveschoug  Redigering: Lars Ove Strat

Kilder:

Roar L.Tollnes, Byvandring i Sandefjord (2001)

Sandefjord kommune, Teknisk Etat,  Bevaringsplakat Sandefjord Sentrum (2002)

Sandefjord

s