Linnaae-gården - Fra fylkesmannen

 

Fylkesadministrasjonen

Avdeling for plan

Vår dato

05.12.2006

Vår referanse

2006/03447-3

 

 

 

Vår saksbehandler

Deres dato

Deres referanse

Siv Abrahamsen Anholt/33 34 40 88

25.10.2006

 

 

 

Sandefjord kommune

Postboks 2025

3247 SANDEFJORD

Uttalelse vedr. varsel om igangsetting av reguleringsarbeid for Storgata 7 og Rådhusgata 10 - gbnr 173/129-133 - Sandefjord kommune

 

 

Vi viser til deres oversendelse av ovennevnte igangsatte reguleringsarbeid. Vi viser også til møte på fylkeshuset med representanter fra eier, deres arkitekt og Sandefjord kommune. Det ble pga dette møtet avtalt utsatt uttalelsesfrist for Vestfold fylkeskommune.

 

Føringer i Kommuneplanavtalen

Ifølge Kommuneplanavtalen (pkt. 4) som er inngått mellom kommunen og fylkeskommunen ønsker ikke fylkeskommunen å uttale seg til regulerings- og bebyggelsesplaner dersom foreslått arealbruk er i tråd med kommuneplanen (kart og bestemmelser), med mindre kulturminnene kan bli berørt.  Dersom kommunen er usikker på om kulturminner kan bli berørt, skal saken oversendes fylkeskommunen.

 

Øvrige fagområder/temaer forutsettes sjekket ut og behandlet i tråd med nasjonale og regionale styringsdokumenter nedfelt i Kommuneplanavtalen, tilsendte sjekklister og ”Vestfolds lille grønne, jfr.  www.vlg.no.

 

Vi minner videre om Kommuneplanavtalens pkt. 5 om oversendelse av plankart, reguleringsbestemmelser, saksutredning m/vedtak samt utfylt rapporteringsskjema innen 3 uker etter vedtak i kommunestyret.

 

Fylkeskommunen uttaler seg om temaet kulturminnevern.

 

Kulturminnevern

 

Kulturminner er en uerstattelig kilde til kunnskap om fortiden, og gir oss en mulighet til å ha en opplevelse av fortiden. Det er nedfelt i fylkesdelplan for bevaring av kulturminner i Vestfold 2005 – 2008, at ”Kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas og brukes til glede for dagens og framtidens generasjoner på en slik måte at de ikke forringes. De skal være kilde til kunnskap og grunnlag for opplevelse og verdiskaping”.

Automatisk fredete kulturminner
  • Vi er ikke kjent med at det finnes automatisk fredete kulturminner innenfor området som berøres, og finner heller ikke at det er behov for ytterligere registreringer. Undersøkelsesplikten ihht kulturminneloven § 9 er dermed oppfylt. Vi understreker allikevel at stanse- og meldeplikten etter kulturminneloven § 8 andre ledd første punktum må fanges opp i reguleringsbestemmelsene.

 

Stanse- og meldeplikt etter kulturminneloven § 8 andre ledd første punktum 

Tiltakshaver har stanse- og meldeplikt når det viser seg først mens arbeidet er i gang at det kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, jf kulturminneloven §3. Plikten oppstår når en avdekker automatisk fredete kulturminner som en på forhånd ikke visste om, eller når en finner at tiltaket likevel virker inn på kjente automatisk fredete kulturminner på en måte som nevnt i § 3.

 

Stanse- og meldeplikten er ikke begrenset til tiltakshaver personlig. Ansvaret ergenerelt og vil også gjelde for eksempel innleid personale eller underentreprenører. Har en underordnet eller innleid arbeider stanset arbeidet og gitt underretning om funnet til tiltakshaver/byggherre og/eller ansvarshavende leder på stedet, går ansvaret over på denne/disse.

 

Melding om funn innrapporteres til Vestfold fylkeskommune umiddelbart. Kulturminneforvaltningen avgjør snarest mulig - og senest innen 3 uker – om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det. Fristen kan under gitte forhold forlenges.

 

  • Følgende tekst må innarbeides i de generelle reguleringsbestemmelsene:

 

”Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller fremkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet.”

 

 

Nyere tids kulturminner

Planforslaget omfatter eiendommene Storgata 7 og Rådhusgata 10.

Storgata 7 er en modernisert sveitserstilsbygning, antakelig oppført rundt 1870. Bygningen har imidlertid beholdt sin hovedform, og vil la seg tilbakeføre ved å fjerne plater og bruke gamle bilder slik at man kan kopiere gamle vinduer/belistning og lignende. Eiendommen har tilbygg innover mot bakgården. Tilbygget er oppgitt til å være oppført i perioden 1850 – 1899, og er derfor mest sannsynlig oppført samtidig som hovedbygningen. Dette kan se ut til å være moderniserte uthusbygninger. Bakgårdsbebyggelsen for Storgata 7 er imidlertid nokså endret, og det er lite gammelt synlig. Slik eiendommen fremstår i dag har den i første rekke miljøverdi hvor hovedbygningen er viktig for gateløpet.

 

Fra Storgata går det et lite smau, kalt Pølsesvingen. Her ligger en empirebygning. Denne stilarten var vanlig på begynnelsen av 1800-tallet. Selve smauet (pølsesvingen) er trolig et eldre veiløp fra tiden før byen ble planmessig anlagt. Gateløpet kan ha en betydelig alder. Gateløpet og empirebygningen er viktige elementer som gir byen en historisk dybde og har høy verneverdi.

 

Rådhusgata 10, kalt Linnaaegården er antakelig oppført rundt 1850. Stilmessig hører hovedbygningen til empiren, og har mye originalt bevart. Fasadene mot gaten (hovedfasaden) har en rytmisk oppbygging og vindusplassering, mens fasaden mot bakgården har en mer tilfeldig vindusplassering. Glassverandaen er nyere, kanskje fra 1920-tallet. Sidebygningen har en klassisk utforming, og har saltak med kinavipp; en byggeskikk som var vanlig på 1800-tallets første del. Uthuset bakenfor har en enkel og tradisjonell utforming og er angitt til å være oppført mellom 1850 – 1899. Det er sannsynlig at uthuset er oppført samtidig som hovedhuset. Tidligere var det en forhave til Linaaegården. Linaaegården er et helhetlig anlegg, med hovedbygning, sidebygning og uthus, bakgård og have. Anlegget har overlevd to bybranner, og representerer en komplett bygård som nå er sjeldent i byen Sandefjord. Eiendommen var fra 1860-tallet eid av Linaae (derav navnet), og familien eide eiendommen i over 50 år. De drev skipsmekling og redervirksomhet.

Anlegget Linaaegården er unikt fordi dette er et byanlegg som har samtlige bygninger fra midten av 1800-tallet bevart. Som et anlegg er verneverdien for eiendommen meget høy.

 

Området

Linaaegården må ”leses” sammen med de andre trehusene i kvartalet. Nærmeste nabo er Rådhusgata 8; en bygning fra omtrent samme tid som Rådhusgata 10; også denne i empire. Rådhusgata 8 har høy verneverdi, og når man leser Rådhusgata 8 og 10 som et sammenhengende tidsbilde har disse meget høy verneverdi. Det er viktig å påpeke at uthusene hører med i dette bildet. Rådhusgata 6 hører også med i dette miljøet; dette er en tidligere uthus. Uthusene bidrar således til å skape bakgårdene også for naboeiendommene.

 

Byhistorie

Sandefjord vokste kraftig på begynnelsen av 1800-tallet og fikk bystatus i 1845. Økonomien i byen var hovedsaklig knyttet til sjøfart. Linaaegården er en fysisk levning fra denne tiden av byens historie og eiendommen forteller om økonomisk oppgang innen sjøfartsnæringen. Byen var på denne tiden mer ”landlig” og derfor er bryggerhus, uthus, utedo og kanskje også stall, en del av bygningsmiljøet.

To store bybranner har herjet i Sandefjord sentrum (1900 og 1915). Disse brannene tok med seg mye av sentrale bystrøk og mange gamle bygninger/anlegg. Rådhusgata 10 er en av de få eiendommene som overlevde brannene, og er således sjelden i Sandefjord sentrum.

 

Konklusjon

Primært anbefaler vi Sandefjord kommune at man ser etter løsninger hvor man unngår riving av Storgata 7. Eiendommen bør man få undersøkt av noen med solid kunnskap om gamle hus. Vi antar at tilbyggene innover mot bakgården er ombygde uthus, og dersom tilstanden er god, bør disse være mulig å tilbakeføre, sammen med hovedbygningen. Vi anbefaler NIKU til et slikt prosjekt, og viser til Larvik og arbeidene med Odbergkvartalet i Larvik sentrum (v/torget). Dette prosjektet revitaliserer bakgårdsbebyggelse og kan være et godt eksempel og inspirasjon til hvordan man kan benytte de fysiske kulturminnene som ressurser for ny verdiskaping.

 

Storgata 7 og Rådhusgata 10 henger i dag sammen med et mellombygg. Vi har fått opplyst at hele gavlveggen i Rådhusgata 10 er fjernet for å bygge sammen med Storgata 7. Her vil det være mulig å lage et nytt tilbygg/mellombygg mot et revitalisert Storgata 7.

 

Vi anser at Rådhusgata 10 og Pølsesvingen med tilhørende empirebygning har så høy vernverdi at eiendommene er av regional betydning, Eiendommene forteller om byhistorie fra tidlig 1800-tall. En tid preget av økonomisk oppsving i Vestfold generelt. Vi anbefaler på det sterkeste at kommunen jobber for en løsning hvor man unngår riving av eiendommen Rådhusgata 10. Eiendommen har, som et anlegg, høy vernverdi. Vi ber om å bli underrettet dersom kommunen vil gi rivingstillatelse for eiendommen Rådhusgata 10.

 

Vi anbefaler kommunen å regulere Rådhusgata 10, samt Pølsesvingen og empirebygningen her, til bevaring etter pbl § 25.6. Vi kan være behjelpelige med reguleringsbestemmelser dersom dette er ønskelig.

 

Med hilsen

 

 

 

 

Torstein Kiil

Siv Abrahamsen Anholt

fagansvarlig kommuneplan/kulturminnevern

rådgiver

 

Kopi til:

Fylkesmannen i Vestfold

Statens vegvesen