”Jugendbyen” Sandefjord. 

Jugend er en stilart innen arkitektur, dekorativ kunst og kunstindustri som oppsto i 1890-årene, og varte et godt stykke innpå1900tallet. Et markant oppsving fikk denne stilarten etter verdensutstillingen i Paris i 1900. Selve ordet Jugend , d.v.s. ”ungdom”, stammer fra et tysk tidsskrift, ”Die Jugend”, som utkom i 1895. I Frankrike og England kalles stilen ”art nouveau”, d.v.s. ”den nye kunst”, og i Østerrike ”Sezession”, som antyder avvik eller oppbrudd. 

Stilen karakteriseres vanligvis av myke, bølgende linjer og ofte asymmetriske og stiliserte plante- og dyremotiv. I en kategori for seg står den langt strammere Østerrikske ”Sezession- stilen”, som i møbelproduksjonen best kommer til uttrykk hos skotske Charles Rennie Mackintosh (1868 – 1928), - en arkitekt, formgiver og akvarellmaler som i betydelig grad har satt sitt preg på bl.a. dagens Glasgow. 

I arkitekturen kjennetegnes stilen av ny bruk av materialer som jern, glass og sement, som blant annet ble brukt til å skape slyngende og vegetabilsk dekorative elementer. Bygningene selv var ofte asymmetriske, og konturene gjerne avrundede, tunge og lukkede. 

Stilen skulle også komme til å prege hele byers arkitektur. Vår fremste jugendby Ålesund ble gjenoppbygget i tilnærmet jugendstil etter storbrannen 23. jan 1904. På samme måte ble byen Greitz i Tyskland rammet av bybrann i 1902, og gjenreist i jugendstil.  

Lenger sørover i Europa kommer vi ikke utenom Barcelona, som den spanske arkitekten Antoni Gaudi (1852 – 1926) særlig satte sitt preg på. Halvparten av hans bygninger befinner seg her. De kan forekomme svært fremmedartede for oss nordboere, med sitt fravær av naturlige rette linjer, - med sitt smijern og sine murte buer og hvelv.

Sandefjord har også hatt sine bybranner. Den første kom i 1882 og startet ved Hvidts Plass, øverst i Storgata. Hele området her ble lagt i ruiner, og 28 mennesker ble husløse. Etter dette fikk byen sin første murbygning, Storgata 21, - den røde murbygningen med historismedetaljer øverst i gata.

Den største brannen kom 16. mars 1900, og store deler av sentrum ble lagt i ruiner, deriblant byens skole og første kirke fra 1875, sammen med 55 hus. Følgene av denne katastrofen var at byen med rekordfart fikk en reguleringsplan, med rektangulære kvartaler og murtvang. Dermed fikk byen en ganske helhetlig og harmonisk bebyggelse. Bygningene ble gjennomgående oppført i stilartene historisme eller jugendstil.

På gateplan finnes dessverre lite bevart av den opprinnelige arkitekturen. Men den interesserte byvandrer vil kunne oppleve mange vakre detaljer hvis blikket heves - mot vakre vindusinnramminger og ikke minst mot de mange balkongrekkverkene i smijern som fremdeles er bevart. Det bør allikevel presiseres at noen jugendby a la Ålesund ble Sandefjord aldri. Men i følge tidligere bygningssjef Hans Erik Hoberg er trolig Sandefjord ”den mest karakteristiske jugendstil-byen i Norge etter Ålesund.”

Neste større brann kom i 1915. Denne la blant annet 3 murgårder i Storgata - reist etter brannen i 1900 - i aske. Sammen med en brann i 1922 ble disse de siste store katastrofebranner i byen. De nye bygningene ble stort sett oppført i funkisstil.

Før vi begynner på en vandring gatelangs vil det være på sin plass å foreta et tenkt besøk hit, til kanskje Sandefjords vakreste bygning.

Kapellet med krematorium ble tegnet av Arnstein Arneberg og innviet i 1960. Arneberg selv er kjent for å ha blandet mange stilarter, og ikke minst for å ha tatt med seg tradisjonelle norske motiv inn i sine bygninger. Men i denne bygningen har han utvilsomt også latt seg inspirere av Gaudi. Her finner vi en usedvanlig vakker korbue, som danner avslutningen på en hvelving med al secco-dekorasjoner av Per Krogh og sønnen Morten Krogh. – I tillegg vil en besøkende kunne glede seg over en meget skulpturell trappeoppgang til orgelgalleriet, - også denne bringer tankene hen på Gaudi . I blyglassvinduene mot nord finner vi detaljer som kan minne om mackintosh og hans stramme geometriske formspråk.

 Ekeberg kapell.                        
 

Men nå er det på tide å begi seg ut på en virkelig vandring. Det anbefales å starte på det som vel må sies å være jugendstilens ”smørøye” i Sandefjord - Hvidts Plass øverst i Storgata. Her finner vi først og fremst ”Baker Halvorsen”, men også Den Katolske Kirke tidligere Metodistkirken. Den siste ble innviet til bruk 5.mai 1918. I følge byens lokale historiker Roar Tollnes er det et elementet av protest både i jugendstilen og i metodismen, og det er jo en interessant observasjon. Bygningen representerer ulike stilarter, men det myke formspråket i tårnet peker hen på jugendstilen. Arkitekt Haldor Larsen Børve.

   Chr. Hvidts plass 2 Den Katolske Kirke, tidligere Metodistkirken. 

Hvis vi vender blikket nordover finner vi det som i dag er Halvorsens Bakeri. Bygningen ble oppført etter brannen i 1900. Det eneste som ble gjenfunnet på branntomta sies å være en karamellsaks og en marsipanmorter. Dette er byens mest gjennomførte jugendbygning, selv om der er foretatt utskiftinger av så vel vinduer som taktekking.

Spesielt bør man merke seg smijernsrekkverket i 2. etasje over balkongen, som også fungerer som en slags baldakin over hovedinngangspartiet midt på bygningen. Her ser vi stiliserte blomstermotiv som danner en sammenhengende bord rundt rekkverket, og over det hele en dekorativ stilisert 3-kløver, plassert i en halvsirkelformet nisje i murpussen over balkongvinduet. Legg også merke til blomstermotivene i vindusinnrammingene, og at vindusplasseringen i 2.et. bryter med den ellers fullkomne symmetrien. Arkitekt Gustav Gulbrandsen, Kristiania.

 

Chr. Hvidts plass 1 Ivar Halvorsen

Stockfleths gate.

   
 Atlantic Hotel                                                           

Hvis vi så vandrer videre vestover, ligger på høyre hånd Hotell Atlantic, som med sin imponerende bygningsmasse er en godt bevart bygning med innslag av jugend. Hotellet ble oppført fra 1914 og utover. Arkitekt var Ole Sverre, som for øvrig hadde hatt unge Arnstein Arneberg som assistent ca 10 år tidligere, og som også en kort tid var hans kompanjong. Den opprinnelige bygningen lå med fasade mot Stockflethsgate og inngangsparti mot Jernbanealleen. Senere påbygning er gjort med pietet for det opprinnelige, noe som har resultert i Foreningen Gamle Sandefjords Bevaringspris. Av bygningsdetaljer som er verd å merke seg er høyden, med 2 etasjer over en høy kjelleretasje. Over det hele et mansardtak med glassert tegl og takarker.

Bygningen fremstår som behersket i sitt uttrykk, med pussede flater og kvadersteinimitasjoner i hjørnene. De buede gavloppbyggene flankert av søyleimitasjoner med kanelyrer, sammen med et ganske gedigent inngangsparti i hotellets østre del, bryter vakkert opp fasadens ellers noe enstonige vindusrekker. Det staselige opprinnelige inngangspartiet mot vest – under balkongen med smijernsrekkverk - er flankert av søyleimitasjoner under et større buet gavloppbygg. Legg også merke til de mange små blomster- imitasjonene i murpussen , som samlet bidrar til å minske inntrykket av en ellers litt tung bygning. 

Idet vi nå krysser Jernbanealleen ser vi oppover til venstre en gul murbygning i 2 etasjer, med høyt loft, Jernbanealleen 32. Her er fine jugend-detaljer, særlig i gavloppbyggets øvre del, med sine vakkert formede vindusinnramminger. Legg også merke til balkongenes smijernsrekkverk med stiliserte blomstermotiv, i beste jugendstil. Arkitekt Gustav Gulbrandsen.

 

Den 1 ½ etasjes bygningen i Stockflethsgt 9 ble oppført i 1915. Den er beskrevet som ”jugendstilen på sitt beste”. Særlig interessant er nordfløyen, med sitt kobbertak og sin overlysoppbygging. De høye, smale vindusrekkene i tilbygget minner om de Mackintosh inspirerte vinduene i Ekeberg Kapell. Legg også merke til den fine jugendlampen som skimtes inne i entreen! Også denne bygningen har fått Bevaringsprisen. Arkitekt Ole Sverre.

 

På skrå over gata ligger en av murbyens få 1 1/2 etasjes bygninger, Kirkegata 7 fra ca 1920. Her har vi en godt bevart jugendbygning med mansardtak. Den er omgitt av hage med busker og trær og en fin uthusbygning. Arkitekt ukjent.
 

Hvis vi nå fortsetter Stockflethsgate til Dronningensgate, får vi på venstre hånd når vi går nedover en vakker hjørnebygning, Kongensgate 21 fra 1901. Dette er en spesiell bygård i den forstand at også gatenivået har unngått større ombygninger. Her er en mengde jugend-detaljer, og loftsetasjen har vakkert detaljerte gavloppbygg . Bygningen markerer inngangen til de gamle murbygningene i Kongensgate, av mange regnet som byens praktgate Også her  er en nesten umerkelig mangel på symmetri i 2.et. Arkitekt ukjent.

Kongensgate 15 fra 1900 er verd å merke seg, med sine markerte vinduer mot den røde mursteinsfasaden. Her er karnapp over to etasjer, som ender i en balkong med et behersket blomstermotiv i balkongrekkverket. Arkitekt Gustav Gulbrandsen.

 

Vis a vis ligger også en markant hjørnebygning, Kongensgate 18, fra 1900. Den ble renovert i 2002, men har beholdt sitt markante jugendpreg. Vi ser gavloppbygg med fine detaljer, og smijernsbalkonger med blomstermotiv til begge gatene. Heller ikke her er det gjennomført symmetri. - Bybrannen i 1900 startet like sør for denne bygningen, i sykkelfabrikken ”Nordmannen”. Arkitekt Fritz Holland.

 

 Kongensgate 18 

På den andre siden av gata er enda en hjørnebygning, Kirkegata 8, kanskje sentrums mest iøynefallende bygning. Her er løkkupler og et sentralt plassert karnapp, flankert av trappegavler. Bortsett fra hjørnepartiet var bygningen opprinnelig oppført i 2 etasjer, noe som blant annet synes på vindusutformingen. – For øvrig har bygningen et mangfold av stilarter. Arkitekt var Carl Michalsen, Kristiania, som også tegnet Sandefjord Kirke (1903) øverst i gata, og bankbygningen lenger nede.

 

Etter å ha krysset Kirkegata får vi Kongensgate 11 på venstre hånd, en staselig jugend bygård med fremskutt midtstilt karnapp. Dette går over 2 etasjer, og ender i en balkong med smijernsrekkverk. I tillegg finnes to andre praktfulle balkonger, med smijernsrekkverk i beste jugendtradisjon. Arkitekt ukjent.

Jugenddetaljer har likeledes Kongensgate 9, oppført i 1900. I denne harmoniske og godt bevarte bygningen, er også andre stilarter representert. Arkitekt Gustav Gulbrandsen.

Vel framme i Bytunet ligger arkitekt Gustav Gulbrandsens kanskje flotteste bygning i byen, Kongensgate 10 på høyre hånd. Også denne er fra 1900, og byr på stor variasjon av stilarter. Jugenddetaljer ser vi blant annet i de stiliserte blomstene i kapitelene over de kanelerte søyleimitasjonene. På en annen av Gulbrandsens bygninger, hjørnebygningen Kongensgate 5, er mye original fasadepynt blitt borte, men der er fremdeles vakre vindusinnramminger i 2.et.

 

 Kongensgate 10

På vei videre bortover gata merker vi oss Kongensgate 6 med fine pussdetaljer. Bygningen forøvrig skjemmes av den påbygde 4.et. Arkitekt ukjent.

Så krysser vi Storgata, og får det gamle Verdensteateret, Kongensgate 1c, på venstre hånd. Dette er en jugendbygning som har gjennomgått bare små endringer. Over en dominerende baldakin finner vi et midtstilt karnapp med byens kanskje minste balkong, omgitt av et smijernsrekkeverk, også dette med blomstermotiv. Og over det hele et gavloppbygg med fine pussdetaljer. Arkitekt ukjent.

Kongensgate 1c                

Storgata 12

I denne gata finner vi på langt nær den rikdommen på jugendarkitektur som Hvidts Plass og Kongensgate har å by på. Av interesse her er først og fremst den beherskede fasaden på Storgata 12 fra 1915/16, hvor Sandefjords Blad tidligere holdt til. Her ser vi forfinede søyleimitasjoner som deler opp fasaden på en raffinert måte, rundt sentralt plasserte smijernsbalkonger. Arkitekt Haldor Børve.

Storgata 12  

Skrått oppover gata ligger en annen bygning med jugendinnslag, Storgata 13. Også denne er fra 1915/16 og tegnet av Børve. Til forskjell fra forrige bygning har denne et midtstilt gavloppbygg med smijernsbalkonger med enkel ornamentikk.

Hjørnebygningen med tårn og spir lenger oppe i gata, Storgata 17, var i sin tid skofabrikk, og stammer fra ca 1915. Her er sparsomt med fasadedetaljer, men bygningens litt tunge uttrykk er jugendstilens. Arkitekt Rei Himberg, Kristiania.

Sist på vår vandring kommer vi til den etter hvert fint restaurerte Torggata, med denne gatas eneste jugendbygning, Torggata 4. Her er en av byens aller fineste fasader, hvis vi ser bort fra 1.etasje. Bortsett fra klassisistiske elementer som tannborden under gesimsen og girlanderne over vinduene i gavloppbyggene, finner vi en rikt dekorert jugendfasade. Arkitekt  Haldor Børve.

En artikkel om Haldor Børve i Sandefjords Blad fra 1977 hadde overskriften ”Arkitekten som preget byen”. – Men som vi har sett under denne vår vandring i byen, på leting etter spor av jugend-stilen, var Børve i meget godt selskap. Og dette kan så vel fastboende som turister glede seg over den dag i dag, så lenge vår vakre jugendarkitektur vedlikeholdes og får stå i fred, som del av vår felles kulturarv.

Sandefjord mai 2013

Tekst: Bjørn Kvarenes Foto: Cato Arveschoug

Roar L.Tollnes, Byvandring i Sandefjord (2001)

Sandefjord kommune, Teknisk Etat,  Bevaringsplakat Sandefjord Sentrum (2002)